søndag 24. mai 2009
Stolt fisker
Stolt som en hane. :)
torsdag 21. mai 2009
onsdag 20. mai 2009
Sjøørretfiske - GØY
Resultatet av sjøørretfiske første helga i mai i Arendal. Jeg fikk et par til og mistet ett par stykker. VELDIG gøy.
Var ute 17.mai-helga, men da fikk jeg bare en liten tass + et par småtorsk. Småtorsken lever enda, men den lille tassen havnet i fryseboksen. Den blir nok grillet snart :)
mandag 13. april 2009
Påskefest
Ef 2:4-7
4 Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,
5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst.
6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.
Paulus ser dette fra sitt synspunkt. Han var Jesu disippel og levde sammen med Jesus og kort tid etterpå. ”Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelige rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus”. ”…i de kommende tider…” Paulus sitter på en måte i starten av den kristne historie og ser fremover. Forran ham ligger fremtiden til en helt ny kirke, en ny pakt.
Av og til så tenker jeg på at det var lettere for Paulus. Han kunne bare sitte og se fremover. Paulus på sin side vil vel kanskje minne oss om de enorme utfordringene som lå forran de første kristne, men allikevel så synes jeg at de hadde det enklere. Det var på en måte bare å ”kjøre på”.
Vi ser bakover mot de tider som har vært. I påsken så har vi minnes de ting som Jesus gjorde på korset. Han gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Grunnlaget for vår tro, grunnlaget for den nye pakt ble lagt der på Golgata. Vi er den eneste tro som er bygget på at den Gud vi tror på kom ned til oss mennesker, levde blant oss som en av oss og var villig til å dø for vår skyld som en kjærlighetserklæring til oss.
I ett samfunn som det kan se ut som lever i en forakt for alt som har vært, så oppleves det av og til litt merkelig å leve i en tro hvor det som har vært er så viktig. Ikke bare det Jesus gjorde på Golgata er viktig. Vi ser også tilbake på alt kristent som har vært og ser at vi bygger på det. Vi bygger på de første kristnes tanker og holdninger, vi har mye arv med oss fra den katolske kirke, mange er kanskje ikke klar over det men Frelsesarmeen har også en angelikansk og en metodistisk tradisjon.
Det er ikke slik at vi finner opp kruttet på nytt, historien vår, tradisjonene våre er viktige og vi tar det med oss videre. Det viktigste er selvsagt det som Jesus gjorde, men vi lever også i kontakt med alt det som har skjedd imellom Jesus og vår tid. Vi akter det som har vært og går videre.
Vi ser absolutt også på den tiden vi lever i. Vi lever i en spesiell tid. Den generelle, folkelige troen på Gud er på mange måter på vei ut i landet vårt, allikevel så ser vi at antall overgitt, innvidde kristne er på vei oppover. Men dessverre så er det slik at den alminnelige mann i gata snart ikke tror på Gud lengre. I stedet så ser vi at Kari og Ola Normann interesserer seg for nye guder. Vi bombarderes med nye religioner som kommer sammen med våre nye landsmenn, noen går over til disse, men det store problemet er ikke de gamle religionene, men de nye som folk finner opp. Folk forkaster alt som har vært og lager seg nye religioner i sitt eget hode. Egne gudebilder, egne trosretninger. Synd, ser det ut som, er noe folk kaster ut med en gang. Jesus er noe som er uaktuelt for de fleste, hvis de tar ham med er det som en profet eller ”god mann”. Folk masseproduserer sin egen tro etter magefølelsen.
Kristendommen har 2000 år med mennesker som har tenkt og grunnet på troen. Før det så har vi 3000 år med Jødenes tanker som vi bygger på. Vi har en skatt av innsikt hos Gud som vi arver fra flere 100 000 vis av mennesker som har tenkt før oss. Dette hjelper oss, men enhver generasjon må oppdage det pånytt. Som kristne så tar vi med oss alt inn i vår tid, men vi møter også nye ting som våre forgjengere aldri måtte ta stilling til: genmodifisert mat, aktiv dødshjelp, utarming av naturen, forurensning, overbefolkning osv.
Vår tro er ikke en utgammel sak som ikke moderniserer seg, nei vår tro er en levende tro som er dagsaktuell og levende som har noe å si til mennesker også i dag.
Det føles av og til som om vi kommer drassende med noe gammelt noe, men det er ikke slik. Vår tro er like levende og aktuell i dag som for 1000 år siden og vil være like aktuell i de neste 1000 år. Vår tro er også noe vi skal leve ut i hverdagen, noe vi skal gi over til nye mennesker. Vi har en levende tro som gir oss noe hver eneste dag. Hvis vi fortsatt lever på at vi ble frelst for 20-30 år siden og det er det siste Gud gjorde for oss, så har vi en tro som bare ser bakover. Men vi har ikke en slik tro. Vi har en levende tro som bobler og lever i oss hver dag. En levende tro som vi ikke tvinges til å gi videre til nye mennesker, men som naturlig smitter over på andre fordi troen må ut. Fordi at troen er noe som er godt for oss og som vi gjerne snakker med andre mennesker om. Det er en levende tro midt i hverdagen, midt i dagen i dag.
Vi ser også fremover. Vi tar med oss det som har vær før oss. Vi ser at troen vår er aktuell også i dag og vi ser fremover mot det som skal komme.
I dag jobber vi på vår helliggjørelse. I dag leser vi i vår bibel, ber våre bønner og går på våre møter. Vi tar imot alt vi kan få fra Gud. Alt dette er med og forbereder oss på det som skal komme.
En dag kommer Jesus igjen. Da blir vi ”rykket bort i sky” som det står i sangen. Da skal vi leve sammen med ham i den nye himmel og jord. Alt det gamle er borte. Da Jesus døde på Golgata så ble vår plass i himmelen satt av til oss. Vi har en plass med vårt navn på, dit skal vi – uansett hva som skjer – bare vi tror på ham. Hvis vi ikke tror på Golgataverket, eller hvis vi slutter å tro på det. Da har vi ingen plass i himmelen som venter på oss, men vi tror og plassen er satt av til oss og vi gleder oss til den dagen at vi skal innfinne oss på den plass.
Vi lever i en spesiell tid. Vi har med oss fortiden, vi lever i nåtiden, men vi forbereder oss og lengter etter den tiden som skal komme. Når vi får være sammen med vår Frelser og Gud i det riket som han er gått bort for å gjøre i stand til oss.
Det er lett å leve i fortiden. Det er uproblematisk og det er masse å fordype seg i. Ett menneske kan lett bruke ett liv på fortiden. Vi gleder oss til fremtiden, men det er farlig å bruke for mye tid på det også. Bare se fremover, bare se mot det som skal kome, men vi er kalt til å leve i nåtiden. Leve nært Gud, få alt vi kan få ifra ham, men samtidig så lever vi ut mot verden rundt oss. Vi lever i menigheten, vi lever for å velsigne hverandre. Leve ut mot verden, være lys og salt og Guds kjærlighetsbud ut mot mennesker som ikke som ikke tror og som trenger vår hjelp.
4 Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,
5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst.
6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.
Paulus ser dette fra sitt synspunkt. Han var Jesu disippel og levde sammen med Jesus og kort tid etterpå. ”Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelige rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus”. ”…i de kommende tider…” Paulus sitter på en måte i starten av den kristne historie og ser fremover. Forran ham ligger fremtiden til en helt ny kirke, en ny pakt.
Av og til så tenker jeg på at det var lettere for Paulus. Han kunne bare sitte og se fremover. Paulus på sin side vil vel kanskje minne oss om de enorme utfordringene som lå forran de første kristne, men allikevel så synes jeg at de hadde det enklere. Det var på en måte bare å ”kjøre på”.
Vi ser bakover mot de tider som har vært. I påsken så har vi minnes de ting som Jesus gjorde på korset. Han gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Grunnlaget for vår tro, grunnlaget for den nye pakt ble lagt der på Golgata. Vi er den eneste tro som er bygget på at den Gud vi tror på kom ned til oss mennesker, levde blant oss som en av oss og var villig til å dø for vår skyld som en kjærlighetserklæring til oss.
I ett samfunn som det kan se ut som lever i en forakt for alt som har vært, så oppleves det av og til litt merkelig å leve i en tro hvor det som har vært er så viktig. Ikke bare det Jesus gjorde på Golgata er viktig. Vi ser også tilbake på alt kristent som har vært og ser at vi bygger på det. Vi bygger på de første kristnes tanker og holdninger, vi har mye arv med oss fra den katolske kirke, mange er kanskje ikke klar over det men Frelsesarmeen har også en angelikansk og en metodistisk tradisjon.
Det er ikke slik at vi finner opp kruttet på nytt, historien vår, tradisjonene våre er viktige og vi tar det med oss videre. Det viktigste er selvsagt det som Jesus gjorde, men vi lever også i kontakt med alt det som har skjedd imellom Jesus og vår tid. Vi akter det som har vært og går videre.
Vi ser absolutt også på den tiden vi lever i. Vi lever i en spesiell tid. Den generelle, folkelige troen på Gud er på mange måter på vei ut i landet vårt, allikevel så ser vi at antall overgitt, innvidde kristne er på vei oppover. Men dessverre så er det slik at den alminnelige mann i gata snart ikke tror på Gud lengre. I stedet så ser vi at Kari og Ola Normann interesserer seg for nye guder. Vi bombarderes med nye religioner som kommer sammen med våre nye landsmenn, noen går over til disse, men det store problemet er ikke de gamle religionene, men de nye som folk finner opp. Folk forkaster alt som har vært og lager seg nye religioner i sitt eget hode. Egne gudebilder, egne trosretninger. Synd, ser det ut som, er noe folk kaster ut med en gang. Jesus er noe som er uaktuelt for de fleste, hvis de tar ham med er det som en profet eller ”god mann”. Folk masseproduserer sin egen tro etter magefølelsen.
Kristendommen har 2000 år med mennesker som har tenkt og grunnet på troen. Før det så har vi 3000 år med Jødenes tanker som vi bygger på. Vi har en skatt av innsikt hos Gud som vi arver fra flere 100 000 vis av mennesker som har tenkt før oss. Dette hjelper oss, men enhver generasjon må oppdage det pånytt. Som kristne så tar vi med oss alt inn i vår tid, men vi møter også nye ting som våre forgjengere aldri måtte ta stilling til: genmodifisert mat, aktiv dødshjelp, utarming av naturen, forurensning, overbefolkning osv.
Vår tro er ikke en utgammel sak som ikke moderniserer seg, nei vår tro er en levende tro som er dagsaktuell og levende som har noe å si til mennesker også i dag.
Det føles av og til som om vi kommer drassende med noe gammelt noe, men det er ikke slik. Vår tro er like levende og aktuell i dag som for 1000 år siden og vil være like aktuell i de neste 1000 år. Vår tro er også noe vi skal leve ut i hverdagen, noe vi skal gi over til nye mennesker. Vi har en levende tro som gir oss noe hver eneste dag. Hvis vi fortsatt lever på at vi ble frelst for 20-30 år siden og det er det siste Gud gjorde for oss, så har vi en tro som bare ser bakover. Men vi har ikke en slik tro. Vi har en levende tro som bobler og lever i oss hver dag. En levende tro som vi ikke tvinges til å gi videre til nye mennesker, men som naturlig smitter over på andre fordi troen må ut. Fordi at troen er noe som er godt for oss og som vi gjerne snakker med andre mennesker om. Det er en levende tro midt i hverdagen, midt i dagen i dag.
Vi ser også fremover. Vi tar med oss det som har vær før oss. Vi ser at troen vår er aktuell også i dag og vi ser fremover mot det som skal komme.
I dag jobber vi på vår helliggjørelse. I dag leser vi i vår bibel, ber våre bønner og går på våre møter. Vi tar imot alt vi kan få fra Gud. Alt dette er med og forbereder oss på det som skal komme.
En dag kommer Jesus igjen. Da blir vi ”rykket bort i sky” som det står i sangen. Da skal vi leve sammen med ham i den nye himmel og jord. Alt det gamle er borte. Da Jesus døde på Golgata så ble vår plass i himmelen satt av til oss. Vi har en plass med vårt navn på, dit skal vi – uansett hva som skjer – bare vi tror på ham. Hvis vi ikke tror på Golgataverket, eller hvis vi slutter å tro på det. Da har vi ingen plass i himmelen som venter på oss, men vi tror og plassen er satt av til oss og vi gleder oss til den dagen at vi skal innfinne oss på den plass.
Vi lever i en spesiell tid. Vi har med oss fortiden, vi lever i nåtiden, men vi forbereder oss og lengter etter den tiden som skal komme. Når vi får være sammen med vår Frelser og Gud i det riket som han er gått bort for å gjøre i stand til oss.
Det er lett å leve i fortiden. Det er uproblematisk og det er masse å fordype seg i. Ett menneske kan lett bruke ett liv på fortiden. Vi gleder oss til fremtiden, men det er farlig å bruke for mye tid på det også. Bare se fremover, bare se mot det som skal kome, men vi er kalt til å leve i nåtiden. Leve nært Gud, få alt vi kan få ifra ham, men samtidig så lever vi ut mot verden rundt oss. Vi lever i menigheten, vi lever for å velsigne hverandre. Leve ut mot verden, være lys og salt og Guds kjærlighetsbud ut mot mennesker som ikke som ikke tror og som trenger vår hjelp.
torsdag 9. april 2009
Korset - Kjærlighetens merke
Jes 53:1-12 1 Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart? 2 Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham. 3 Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. 7 Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn. 8 Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse. 9 De gav ham en grav blant ugudelige, hos en rik mann, da han var død, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn.
10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. 11 Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.* 12 Derfor overgir jeg de mange til ham, de mektige skal han få til bytte, fordi han gav sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere.
En mann hadde kone og barn. En god jobb, ett flott hus. Han hadde egentlig alt han trengte. En dag var han inne i huset sitt sammen med familien da det ringte på døren. Han åpnet og der sto politiet. Han skjønte med en gang hva det gjaldt. Han hadde alt han trengte, men hadde allikevel i lengre tid underslått fra bedriften der jan jobbet.
Politiet tok ham med seg. Han tilsto med en gang det han hadde gjort og ble dømt til en lengre fengselsstraff. Mannen skammet seg så mye over det han hadde gjort at han brøt alle bånd til familien. Han nektet å ta imot besøk fra de, han nektet å ta imot post fra de.
I fengselet så snakket han aldri om det han hadde gjort. Han var en pliktoppfyllende fange og ville sone sin straff.
En dag ble han kalt inn på fengselsdirektørens kontor der han fikk beskjed om at pga at han hadde sonet mye av sin straff og at han var en slik mønsterfange så ville de slippe ham ut før tiden.
Mannen ble helt fortvilet. Dette hadde han ikke tenkt på. Tanken gikk nå mot familien som han egentlig hadde brutt all kontakt med. Han skammet seg så mye over det han hadde gjort at han var helt sikker på at familien ikke ville ha noe som helst med ham å gjøre, men han ønsket nå av hele sitt hjerte å komme tilbake til familien.
Han bestemte seg nå for å skrive ett brev der han bad om tilgivelse. På slutten av brevet så skrev han at på den og den datoen ble han sluppet ut og på denne dagen ville han ta bussen forbi huset og hvis de ville ha noe med ham å gjøre så måtte de henge ett hvitt lommetørkle i det store eiketreet foran huset.
Så kom dagen og mannen ble sluppet ut. På bussen så satt folk og snakket med hverandre. Mannen fant seg ett sete, det var ett stykke til huset hans og han kom i snakk med en annen passasjer. Han var så spent på det som skulle skje at han bare måtte fortelle hele historien sin til denne passasjeren. Plutselig merket han at det var helt stille i bussen, alle hørte på ham og historien hans.
Da de kom frem til huset så var både mannen og alle de andre i bussen spente på om det hang ett lommetørkle i treet.
Da bussen kom frem til huset fikk mannen se at det hang ikke ett lommetørkle i treet, det hang hundrevis.
Familien hadde blitt så glade da brevet fra ham hadde kommet og siden de var så glade i ham så hadde de hengt ett lommetørkle i treet med en gang, men så hadde de blitt redde for at han ikke skulle se det så de hadde kjøpt store laken og klippet de opp i lommetørkler og hengt i hele treet slik at han skulle skjønne at han var velkommen hjem.
Korset er et slikt symbol fra Gud til oss. Korset var et torturredskap. Korset er omdiskuter pga missbruk. For eksempel så er korset en påminnelse for mange muslimer om korstogene og blodbadene der.
Men Gud tenkte ikke korset slik. For Gud så er korpset hans symbol på hans kjærlighet mot oss. Med korpset så viser han at han var villig til å dø for våre synder – som en enorm kjærlighetserklæring. Gud trengte ikke å gjøre det på denne måten – men vi mennesker liker symboler. Liker å ha noe å se og ta på. Korset er Guds geniale måte å vise sin kjærlighet til oss mennesker på.
Jesaja 53 er en fantastisk profeti. Den er skrevet ca 700 år før Kristus og er kanskje den mest tydelige Kristus profetien i GT.
Profetien inneholder veldig mange ting og vi har nok ikke tid til å se på alle delene av den, men vi kan rekke å se på noen av de.
Noen har sagt om Jesaja 53 at i den så ser vi Jesus på korset og alt det Kristus er på korset – det er han fordi vi ikke skal være det. Alt Kristus er på korset – er han fordi at vi ikke skal være det.
”Han ble såret for våre overtredelser” Det er den mest kjente. Vi vet at når Jesus dør på korset så dør han for våre synder. Det er den viktigste hendelsen i all kristen historie. Det er selveste kjernen i vår tro. Når Jesus gjør det så åpnes himmelen slik at vi en gang kan få komme inn i den.
”Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred”. Når Jesus dør på korset så tar han alle våre synder på seg slik at vi skulle få fred. Det er faktisk ikke slik at vi skal gå rundt å tenke at vi er ”elendige stakkars fortapte syndere”. Vi var en gang syndere, men Jesus tok på seg vår synd slik at det er tilgitt. Vi synder nok igjen, men han har tatt på seg også disse syndene. Når vi er kristne så er vi helliggjorte Guds barn som er på vei mot himmelen. Vi har fred, vi skal ikke leve i tanken at vi er syndere. Vi er Guds hellige utvalgte. ” Ren og rettferdig, himmelen verdig, Er jeg i verdens Frelsermann nu. Ordet forkynner at mine synder Kommer han ikke mere i hu. Ja, jeg er frelst og salig, fordi Sønnen har gjort meg virkelig fri, Fri ifra nøden, dommen og døden. Amen! Halleluja!”
”En smertens mann, vel kjent med sykdom” Auda, hvis vi følger tanken om at alt Jesus er på korset er han for at vi ikke skal være det, så burde det ikke vært sykdom iblant oss. Noen ekstreme kristne vil hevde at det skal ikke være sykdom iblant de kristne. Det er en ganske drøy påstand som er ganske lett å motbevise. Alle sammen så dør vi før eller senere av en sykdom. En sykdom er en eller annen feil i kroppen – døden er en slik feil og alle sammen så dør vi før eller siden.
Men, alt Jesus var på korset var han fordi vi ikke skal være det. Han har også tatt på seg våre sykdommer, men vi lever i en spesiell tid. Vi lever mellom korset og himmelriket. Jesu verk er ikke fullført før den nye himmel og den nye jord. Det er ikke slik at Jesu verk var mislykket, det er bare ikke ferdig. Vi ser kanskje ikke at han sparer oss for mange sykdommer. Vi ser at enda i dag så blir mennesker mirakuløst helbredet, men vi blir allikevel deprimert av alle de som blir syke. Det er faktisk helt naturlig og menneskelig. Vi må allikevel huske at Jesus er med også i disse vanskelighetene.
”forlatt av mennesker”. Når Jesus dør på korset så er han ensom. Disiplene sviktet ham. På korset, i dødsøyeblikket, så roper Jesus ut: Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg.
På korset er Jesus ensom. Han er helt alene. Det er han for at vi ikke skal være alene. Vi er gitt Guds menighet på jord – for at vi alltid skal ha kristne brødre og søstre rundt oss. Vi har en Gud som ikke svikter oss og ikke forlater oss. Han er alltid med oss, vi skal ikke være ensom.
”Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham” Jeg har tenkt litt på dette. Det er klart ett menneske som er pisket, misshandlet og slått og som dør på ett kors – det er ingen herlig skikkelse. Guds sønn som egentlig skulle hatt all himmelens herlighet. Det er en utrolig fornedrelse han gjør også tenker jeg at når Jesus dør på denne måten så er det for at vi skal få leve i herligheten. Det er ikke alltid jeg føler meg så veldig i himmelens herlighet. Litt for mye mage, litt for dårlig form, de grå hårene begynner å komme. Men i ånden så får jeg merke forsmaken av himmelens herlighet også vet jeg at også dette skal få komme i fullt mål når himmelriket opprettes.
Det skjer mange ting på korset langfredag. Vi klarer vel aldri helt ut å fatte det Jesus gjør for oss.
Men vi trenger ikke forstå alt, men vi kan få lov å ta imot det. Leve i det.
Alt Jesus er på korset, det er han for at vi ikke skal være det. Han dør for våre synder. Han gir oss fred og ett hellig liv. Han tar bort våre sykdommer og smerter, Jesus dør den ensomme død for at vi skulle ha fellesskap med mennesker og Gud, vi får en herlig skikkelse.
Vi må aldri glemme at vi lever mellom korset og himmelen. Ikke alle disse tingene er ferdig, men vi er på veien mot himmelen. Vi er Guds barn. Jesus har gjort verket på korset.
Korset slutter aldri å forbause meg, slutter aldri å imponere meg. Det er Guds kjærlighet mot oss mennesker. Guds synelige bevis på hans kjærlighet.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. 7 Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn. 8 Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse. 9 De gav ham en grav blant ugudelige, hos en rik mann, da han var død, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn.
10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. 11 Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.* 12 Derfor overgir jeg de mange til ham, de mektige skal han få til bytte, fordi han gav sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere.
En mann hadde kone og barn. En god jobb, ett flott hus. Han hadde egentlig alt han trengte. En dag var han inne i huset sitt sammen med familien da det ringte på døren. Han åpnet og der sto politiet. Han skjønte med en gang hva det gjaldt. Han hadde alt han trengte, men hadde allikevel i lengre tid underslått fra bedriften der jan jobbet.
Politiet tok ham med seg. Han tilsto med en gang det han hadde gjort og ble dømt til en lengre fengselsstraff. Mannen skammet seg så mye over det han hadde gjort at han brøt alle bånd til familien. Han nektet å ta imot besøk fra de, han nektet å ta imot post fra de.
I fengselet så snakket han aldri om det han hadde gjort. Han var en pliktoppfyllende fange og ville sone sin straff.
En dag ble han kalt inn på fengselsdirektørens kontor der han fikk beskjed om at pga at han hadde sonet mye av sin straff og at han var en slik mønsterfange så ville de slippe ham ut før tiden.
Mannen ble helt fortvilet. Dette hadde han ikke tenkt på. Tanken gikk nå mot familien som han egentlig hadde brutt all kontakt med. Han skammet seg så mye over det han hadde gjort at han var helt sikker på at familien ikke ville ha noe som helst med ham å gjøre, men han ønsket nå av hele sitt hjerte å komme tilbake til familien.
Han bestemte seg nå for å skrive ett brev der han bad om tilgivelse. På slutten av brevet så skrev han at på den og den datoen ble han sluppet ut og på denne dagen ville han ta bussen forbi huset og hvis de ville ha noe med ham å gjøre så måtte de henge ett hvitt lommetørkle i det store eiketreet foran huset.
Så kom dagen og mannen ble sluppet ut. På bussen så satt folk og snakket med hverandre. Mannen fant seg ett sete, det var ett stykke til huset hans og han kom i snakk med en annen passasjer. Han var så spent på det som skulle skje at han bare måtte fortelle hele historien sin til denne passasjeren. Plutselig merket han at det var helt stille i bussen, alle hørte på ham og historien hans.
Da de kom frem til huset så var både mannen og alle de andre i bussen spente på om det hang ett lommetørkle i treet.
Da bussen kom frem til huset fikk mannen se at det hang ikke ett lommetørkle i treet, det hang hundrevis.
Familien hadde blitt så glade da brevet fra ham hadde kommet og siden de var så glade i ham så hadde de hengt ett lommetørkle i treet med en gang, men så hadde de blitt redde for at han ikke skulle se det så de hadde kjøpt store laken og klippet de opp i lommetørkler og hengt i hele treet slik at han skulle skjønne at han var velkommen hjem.
Korset er et slikt symbol fra Gud til oss. Korset var et torturredskap. Korset er omdiskuter pga missbruk. For eksempel så er korset en påminnelse for mange muslimer om korstogene og blodbadene der.
Men Gud tenkte ikke korset slik. For Gud så er korpset hans symbol på hans kjærlighet mot oss. Med korpset så viser han at han var villig til å dø for våre synder – som en enorm kjærlighetserklæring. Gud trengte ikke å gjøre det på denne måten – men vi mennesker liker symboler. Liker å ha noe å se og ta på. Korset er Guds geniale måte å vise sin kjærlighet til oss mennesker på.
Jesaja 53 er en fantastisk profeti. Den er skrevet ca 700 år før Kristus og er kanskje den mest tydelige Kristus profetien i GT.
Profetien inneholder veldig mange ting og vi har nok ikke tid til å se på alle delene av den, men vi kan rekke å se på noen av de.
Noen har sagt om Jesaja 53 at i den så ser vi Jesus på korset og alt det Kristus er på korset – det er han fordi vi ikke skal være det. Alt Kristus er på korset – er han fordi at vi ikke skal være det.
”Han ble såret for våre overtredelser” Det er den mest kjente. Vi vet at når Jesus dør på korset så dør han for våre synder. Det er den viktigste hendelsen i all kristen historie. Det er selveste kjernen i vår tro. Når Jesus gjør det så åpnes himmelen slik at vi en gang kan få komme inn i den.
”Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred”. Når Jesus dør på korset så tar han alle våre synder på seg slik at vi skulle få fred. Det er faktisk ikke slik at vi skal gå rundt å tenke at vi er ”elendige stakkars fortapte syndere”. Vi var en gang syndere, men Jesus tok på seg vår synd slik at det er tilgitt. Vi synder nok igjen, men han har tatt på seg også disse syndene. Når vi er kristne så er vi helliggjorte Guds barn som er på vei mot himmelen. Vi har fred, vi skal ikke leve i tanken at vi er syndere. Vi er Guds hellige utvalgte. ” Ren og rettferdig, himmelen verdig, Er jeg i verdens Frelsermann nu. Ordet forkynner at mine synder Kommer han ikke mere i hu. Ja, jeg er frelst og salig, fordi Sønnen har gjort meg virkelig fri, Fri ifra nøden, dommen og døden. Amen! Halleluja!”
”En smertens mann, vel kjent med sykdom” Auda, hvis vi følger tanken om at alt Jesus er på korset er han for at vi ikke skal være det, så burde det ikke vært sykdom iblant oss. Noen ekstreme kristne vil hevde at det skal ikke være sykdom iblant de kristne. Det er en ganske drøy påstand som er ganske lett å motbevise. Alle sammen så dør vi før eller senere av en sykdom. En sykdom er en eller annen feil i kroppen – døden er en slik feil og alle sammen så dør vi før eller siden.
Men, alt Jesus var på korset var han fordi vi ikke skal være det. Han har også tatt på seg våre sykdommer, men vi lever i en spesiell tid. Vi lever mellom korset og himmelriket. Jesu verk er ikke fullført før den nye himmel og den nye jord. Det er ikke slik at Jesu verk var mislykket, det er bare ikke ferdig. Vi ser kanskje ikke at han sparer oss for mange sykdommer. Vi ser at enda i dag så blir mennesker mirakuløst helbredet, men vi blir allikevel deprimert av alle de som blir syke. Det er faktisk helt naturlig og menneskelig. Vi må allikevel huske at Jesus er med også i disse vanskelighetene.
”forlatt av mennesker”. Når Jesus dør på korset så er han ensom. Disiplene sviktet ham. På korset, i dødsøyeblikket, så roper Jesus ut: Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg.
På korset er Jesus ensom. Han er helt alene. Det er han for at vi ikke skal være alene. Vi er gitt Guds menighet på jord – for at vi alltid skal ha kristne brødre og søstre rundt oss. Vi har en Gud som ikke svikter oss og ikke forlater oss. Han er alltid med oss, vi skal ikke være ensom.
”Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham” Jeg har tenkt litt på dette. Det er klart ett menneske som er pisket, misshandlet og slått og som dør på ett kors – det er ingen herlig skikkelse. Guds sønn som egentlig skulle hatt all himmelens herlighet. Det er en utrolig fornedrelse han gjør også tenker jeg at når Jesus dør på denne måten så er det for at vi skal få leve i herligheten. Det er ikke alltid jeg føler meg så veldig i himmelens herlighet. Litt for mye mage, litt for dårlig form, de grå hårene begynner å komme. Men i ånden så får jeg merke forsmaken av himmelens herlighet også vet jeg at også dette skal få komme i fullt mål når himmelriket opprettes.
Det skjer mange ting på korset langfredag. Vi klarer vel aldri helt ut å fatte det Jesus gjør for oss.
Men vi trenger ikke forstå alt, men vi kan få lov å ta imot det. Leve i det.
Alt Jesus er på korset, det er han for at vi ikke skal være det. Han dør for våre synder. Han gir oss fred og ett hellig liv. Han tar bort våre sykdommer og smerter, Jesus dør den ensomme død for at vi skulle ha fellesskap med mennesker og Gud, vi får en herlig skikkelse.
Vi må aldri glemme at vi lever mellom korset og himmelen. Ikke alle disse tingene er ferdig, men vi er på veien mot himmelen. Vi er Guds barn. Jesus har gjort verket på korset.
Korset slutter aldri å forbause meg, slutter aldri å imponere meg. Det er Guds kjærlighet mot oss mennesker. Guds synelige bevis på hans kjærlighet.
søndag 15. februar 2009
Jesu herlighet
Matt 17:1-9
1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2 Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.
3 Da viste Moses og Elia seg for dem og talte med ham.
4 Peter tok til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
5 Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!»
6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk.
7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»
8 Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus.
9 På veien ned fra fjellet befalte Jesus dem at de ikke skulle fortelle noen om dette synet, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
En veldig spesiell tekst, kanskje en av de vanskeligste tekstene i evangeliene.
Nå skal jeg lære dere noe om Matteusevangeliet. Noen tror at da bibelen ble skrevet ned så ble den bare skrevet ned, men nei – Bibelen ble skrevet ned under Den Helle Ånds veiledning. Derfor har vi ikke bare en fortelling, men vi har undervisning fra Gud.
Matteusevangeliet er skrevet av disippelen Matteus, det er den samme som er kjent som Levi, en toller. Evangeliet er bygget opp på en genial måte. Evangeliet har to hovedbudskap: Første halvdel som forklarer at Jesus er Messias. Så i matt 16,13 bekjenner Peter at han tror Jesus er Messias. Fra da av begynner Jesus å undervise disiplene om at han må reise til Jerusalem og at de skal følge ham på lidelsenes vei. Men før vandringen til Jerusalem starter tar han altså tre av disiplene med seg på ett høyt fjell.
Mange av Guds største åpenbaringer er knyttet til fjell.
Vi husker Horeb eller Sinaifjellet (2 Mos 19 og 34) Det kalles også Guds fjell, og det var der Gud talte til Moses gjennom tornebusken, 2M 3:1ff. På dette fjellet slo Moses med staven slik at det kom ut vann, 2M 17, og det var til dette fjellet Elias kom etter å ha vandret i førti dager, 1Kong 19:8.
Jesus gikk ofte opp på fjell for å be. Jerusalem ligger på ett fjell og tempelet ligger på fjelltoppen i Jerusalem.
Jesus dør på Golgata, dette var nok ikke det aller høyeste fjellet, men det gjøres ett poeng i Bibelen utav at det var ett fjell.
På fjellet avsløres Jesu herlighet for disiplene ” Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.”
Da går mine assosiasjoner til Åp 1,12ff Der menneskesønnen åpenbares og taler til Johannes.
De hvite klærne minner oss om renhet, om Jesu verdighet. Så hvite klær var bare en konge eller en yppersteprest verdig. Dette var ikke klærne for en vanlig arbeider eller bonde.
At Moses og Elia viste seg for Jesus og talte med ham kan forklares på to måter. Det er ikke to motstridende forklaringer, tvert imot så utfyller de hverandre. Noen forstår det slik at Moses representerer loven og Elia profetene. Loven og profetene vitner sammen om at Jesus er Messias.
Like sannsynlig er det at både Moses og Elia har sett Guds herligeth (2 Mos 3,1ff; 19,ff og 1 Kong 19,8) Både Moses og Elia ble etter jødisk tradisjon bortrykket til himmelen.
Moses sin død er omspunnet med mystikk(5 Mos 34,1ff). Han fikk ikke være med inn i det lovede land Israel etter 40 år i ørkenen, men han dør ”slik Herren hadde sagt” også begravet Herren ham nede i dalen. Men jødisk tradisjon sier at han ble rykket opp til himmelen.
Elia er jo en mye mer kjent historie der ”ildvognen” fra himmelen kommer ned og henter Elia (2 Kong 2,11).
Begge var Guds menn, begge ble tatt bort fra denne verden av Gud.
Hvis vi tror at de dødes sjeler er i dødsriket, alle de som har død før oss. Det tror vi jo faktisk og vi tror at de og vi som lever skal møte Jesus på den siste dag. Hvis vi tror det da er det faktisk bare en liten håndfull som kunne bevitne Jesu himmelske herlighet og de to fremste representantene for disse møter altså Jesus på fjellet.
Hva snakket Jesus med Moses og Elia om? Ifølge Lukasevangeliet (Luk 9,31) så snakket de om det som skulle skje i Jerusalem. Moses og Elia var med og hjalp Jesus, forberedet ham for det som skulle komme
Peters forslag om å lage en hytte virker helt malplasert. Hvis jeg hadde vært på fjellet så tror ikke jeg at dette var det første jeg hadde begynt å tenke på. Hvis jeg førts skulle bygget noe så hadde jeg nok heller tenkt på ett skikkelig hus, på den andre side så hvis Peter tenkte på en hytte i norsk standard i dag – med 8 soverom, tre bad, to stuer, parabol-tv, bredbånds internett, og telefaks på do da var det i alle fall ett skikkelig hus.
For å forstå hva Peter tenkte på så må vi huske at Jødene trodde at når Messias kom skulle man feire løvhyttefesten. Løvhyttefesten minnet jødefolket om da de var i ørkenen. Da de levde under Guds beskyttelse og Gud tok seg av dem. Det er jo slik det skal bli når vi kommer til himmelen. Så kanskje det ikke var så dumt når Peter ville starte feiringen med det samme. Men Guds tanker er ikke slik mennesketanker er. Messias var kommet, men Guds rike var ikke fullført, først skulle Jesus lide og dø, så skulle evangeliet spres ut til alle folkeslag. Så skal Guds rike gjenopprettes. Vi lever i en spennende tid der vi ser at evangeliet er nådd ut til alle folkeslag. Når vil jorden forgå og Guds rike fullendes? Bare Herren kjenner dagen og timen, men en ting er sikkert for hver dag som går, så blir det en dag mindre til det faktisk vil skje.
Enda en gang, første gang ved Jesu dåp, så lyder røsten fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!»
Interessant nok så ser Peter tilbake på denne hendelsen i 2Pet 1.16-18:
”For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.”
Disiplene fikk være vitner og Gud selv bekrefter hvem Jesus er.
Denne teksten er en vanskelig tekst synes jeg. Det skjer mye i teksten som jeg synes utfordrer oss.
Teksten minner oss absolutt om Jesu storhet. Han er Messias, han er Guds sønn, han dør for våre synder på korset på Golgata.
Moses og Elia, de to største heltene i det gamle testamentet kommer fra himmelen for å snakke med ham.
Når Peter så tilbake på denne opplevelsen så var han glad han fikk være ett vitne om det som hadde skjedd og at han fikk fortelle andre om det.
Men teksten minner meg også om himmelriket som ligger foran oss. Jesu herlighet lyste om ham den gangen og vi skal igjen få se at den lyser om ham.
1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2 Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.
3 Da viste Moses og Elia seg for dem og talte med ham.
4 Peter tok til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
5 Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!»
6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk.
7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»
8 Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus.
9 På veien ned fra fjellet befalte Jesus dem at de ikke skulle fortelle noen om dette synet, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
En veldig spesiell tekst, kanskje en av de vanskeligste tekstene i evangeliene.
Nå skal jeg lære dere noe om Matteusevangeliet. Noen tror at da bibelen ble skrevet ned så ble den bare skrevet ned, men nei – Bibelen ble skrevet ned under Den Helle Ånds veiledning. Derfor har vi ikke bare en fortelling, men vi har undervisning fra Gud.
Matteusevangeliet er skrevet av disippelen Matteus, det er den samme som er kjent som Levi, en toller. Evangeliet er bygget opp på en genial måte. Evangeliet har to hovedbudskap: Første halvdel som forklarer at Jesus er Messias. Så i matt 16,13 bekjenner Peter at han tror Jesus er Messias. Fra da av begynner Jesus å undervise disiplene om at han må reise til Jerusalem og at de skal følge ham på lidelsenes vei. Men før vandringen til Jerusalem starter tar han altså tre av disiplene med seg på ett høyt fjell.
Mange av Guds største åpenbaringer er knyttet til fjell.
Vi husker Horeb eller Sinaifjellet (2 Mos 19 og 34) Det kalles også Guds fjell, og det var der Gud talte til Moses gjennom tornebusken, 2M 3:1ff. På dette fjellet slo Moses med staven slik at det kom ut vann, 2M 17, og det var til dette fjellet Elias kom etter å ha vandret i førti dager, 1Kong 19:8.
Jesus gikk ofte opp på fjell for å be. Jerusalem ligger på ett fjell og tempelet ligger på fjelltoppen i Jerusalem.
Jesus dør på Golgata, dette var nok ikke det aller høyeste fjellet, men det gjøres ett poeng i Bibelen utav at det var ett fjell.
På fjellet avsløres Jesu herlighet for disiplene ” Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.”
Da går mine assosiasjoner til Åp 1,12ff Der menneskesønnen åpenbares og taler til Johannes.
De hvite klærne minner oss om renhet, om Jesu verdighet. Så hvite klær var bare en konge eller en yppersteprest verdig. Dette var ikke klærne for en vanlig arbeider eller bonde.
At Moses og Elia viste seg for Jesus og talte med ham kan forklares på to måter. Det er ikke to motstridende forklaringer, tvert imot så utfyller de hverandre. Noen forstår det slik at Moses representerer loven og Elia profetene. Loven og profetene vitner sammen om at Jesus er Messias.
Like sannsynlig er det at både Moses og Elia har sett Guds herligeth (2 Mos 3,1ff; 19,ff og 1 Kong 19,8) Både Moses og Elia ble etter jødisk tradisjon bortrykket til himmelen.
Moses sin død er omspunnet med mystikk(5 Mos 34,1ff). Han fikk ikke være med inn i det lovede land Israel etter 40 år i ørkenen, men han dør ”slik Herren hadde sagt” også begravet Herren ham nede i dalen. Men jødisk tradisjon sier at han ble rykket opp til himmelen.
Elia er jo en mye mer kjent historie der ”ildvognen” fra himmelen kommer ned og henter Elia (2 Kong 2,11).
Begge var Guds menn, begge ble tatt bort fra denne verden av Gud.
Hvis vi tror at de dødes sjeler er i dødsriket, alle de som har død før oss. Det tror vi jo faktisk og vi tror at de og vi som lever skal møte Jesus på den siste dag. Hvis vi tror det da er det faktisk bare en liten håndfull som kunne bevitne Jesu himmelske herlighet og de to fremste representantene for disse møter altså Jesus på fjellet.
Hva snakket Jesus med Moses og Elia om? Ifølge Lukasevangeliet (Luk 9,31) så snakket de om det som skulle skje i Jerusalem. Moses og Elia var med og hjalp Jesus, forberedet ham for det som skulle komme
Peters forslag om å lage en hytte virker helt malplasert. Hvis jeg hadde vært på fjellet så tror ikke jeg at dette var det første jeg hadde begynt å tenke på. Hvis jeg førts skulle bygget noe så hadde jeg nok heller tenkt på ett skikkelig hus, på den andre side så hvis Peter tenkte på en hytte i norsk standard i dag – med 8 soverom, tre bad, to stuer, parabol-tv, bredbånds internett, og telefaks på do da var det i alle fall ett skikkelig hus.
For å forstå hva Peter tenkte på så må vi huske at Jødene trodde at når Messias kom skulle man feire løvhyttefesten. Løvhyttefesten minnet jødefolket om da de var i ørkenen. Da de levde under Guds beskyttelse og Gud tok seg av dem. Det er jo slik det skal bli når vi kommer til himmelen. Så kanskje det ikke var så dumt når Peter ville starte feiringen med det samme. Men Guds tanker er ikke slik mennesketanker er. Messias var kommet, men Guds rike var ikke fullført, først skulle Jesus lide og dø, så skulle evangeliet spres ut til alle folkeslag. Så skal Guds rike gjenopprettes. Vi lever i en spennende tid der vi ser at evangeliet er nådd ut til alle folkeslag. Når vil jorden forgå og Guds rike fullendes? Bare Herren kjenner dagen og timen, men en ting er sikkert for hver dag som går, så blir det en dag mindre til det faktisk vil skje.
Enda en gang, første gang ved Jesu dåp, så lyder røsten fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!»
Interessant nok så ser Peter tilbake på denne hendelsen i 2Pet 1.16-18:
”For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.”
Disiplene fikk være vitner og Gud selv bekrefter hvem Jesus er.
Denne teksten er en vanskelig tekst synes jeg. Det skjer mye i teksten som jeg synes utfordrer oss.
Teksten minner oss absolutt om Jesu storhet. Han er Messias, han er Guds sønn, han dør for våre synder på korset på Golgata.
Moses og Elia, de to største heltene i det gamle testamentet kommer fra himmelen for å snakke med ham.
Når Peter så tilbake på denne opplevelsen så var han glad han fikk være ett vitne om det som hadde skjedd og at han fikk fortelle andre om det.
Men teksten minner meg også om himmelriket som ligger foran oss. Jesu herlighet lyste om ham den gangen og vi skal igjen få se at den lyser om ham.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
